Klinisk forskning

Der man mener at det er tilstrekkelig forskningsbevis til å støtte konvensjonell medisinsk praksis (vestlig medisin), er dette ofte ikke tilfelle. Det betyr ikke at disse behandlingsformene er ineffektive. De forskningsdata som foreligger innenfor akupunktur, er like overbevisende som de som gjelder for aksepterte vestlig medisinske terapier (NIH 1997). Det er oppmuntrende at det fins en rekke studier med tilstrekkelig kvalitet som viser akupunktureffekt når det gjelder en del tilstander (NIH 1997).

Det er klart bevist at nåleakupunktur er effektivt for postoperativ kvalme og kvalme forårsaket av cellegiftbehandling, og sannsynligvis også for graviditetskvalme (NIH 1997).

Mange av studiene dreier seg om forskjellig smerteproblematikk. Det er funnet effekt når det gjelder postoperative tannsmerter. Det er også gode studier som viser smertehemming når det gjelder forskjellige smertetilstander, slik som menstruasjonskramper, tennisalbue og fibromyalgi. Dette viser at akupunktur kan ha en mer generell smertestillende effekt (1). Flere studier viser effekt av akupunktur som smertedempende metode ved fødsler. Studier har også vist at akupunktur er fødselsinduserende og kan regulere fødselsarbeidet. Ved laktasjonsproblemer foreligger det erfaringsmateriale og noen enkeltstudier. Kontrollerte studier viser effekt ved gonartrose, og en studie viser at effekten opprettholdes gjennom et år ved meget beskjeden vedlikeholdsbehandling (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996).

Klinisk erfaring, støttet av noe forskningsdata, viser at akupunktur kan være et fornuftig valg ved en rekke tilstander/sykdommer. F.eks. postoperative smerter, muskelsmerter i ansiktet og ryggsmerter. Tilstander der bevismaterialet er svakere, men der det også finnes noen positive kliniske rapporter, inkluderer avvenningsproblematikk, rehabilitering etter slag, carpal tunnel syndrom, osteoartritt og hodepine. Akupunkturbehandling ved mange sykdommer, som f.eks. astma, bør være en del av et felles behandlingsopplegg, fordi forskning viser at akupunktur kan ha effekt i behandling av astma (1). Det foreligger positivt erfaringsmateriale, men lite studier, ved akupunkturbehandling av diarè, obstipasjon, irritert tykktarm, gallestenskolikk m.m. (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996)

I 1993 vakte en studie fra universitetet i Lund (Johansson K) stor oppmerksomhet ved å vise at pasienter som fikk akupunktur i tillegg til vanlig rehabilitering to ganger per uke i 10 uker fikk en klart større fremgang enn kontrollgruppen. Behandlingen ble her startet innen 10 dager etter slaget. En tilsvarende studie gjort på Sunnaas sykehus ble publisert i 1995 og viste god effekt av akupunktur i den subakutte fasen (innen 10 uker) etter hjerneslaget. På Sunnaas fikk pasientene klassisk akupunktur 3 til 4 ganger per uke i seks uker. Oppfølging av de samme pasientene et år etter avsluttet behandling, viste at akupunkturgruppen fremdeles var signifikant bedre.

Danske studier (Ballegaard 1986, 1991, 1990) gir sterke holdepunkter for at akupunktur har effekt ved iskemiske hjertelidelser. En dansk og en svensk studie av angina pectoris viste signifikant bedret arbeidskapasitet, subjektiv bedring og en klar nedgang i anfallsfrekvensen. Det er også gjort flere studier ved moderat hypertensjon (høyt blodtrykk) som viser effekt (Heyerdahl og Lystad 1991, WHO 1996). Mange andre tilstander/sykdommer er blitt behandlet med akupunktur, og WHO lister opp over 40 tilstander/sykdommer der akupunktur kan benyttes.